Å dyrke i Nord

Når vi snakker om landbruk, hva snakker vi helst om da? Alt for sjelden Nord-Norge.

Områder nord for polarsirkelen er vanligvis ugjestmilde og dårlig egnet til planteproduksjon. Nord-Norge er det magiske unntaket. Golfstrømmen stryker opp langs kysten og gir tilstrekkelig varme til å dyrke mat også her, og når sola først dukker opp om våren, har den kommet for å bli. Det ekstra vekstlyset kompenserer for den lave temperaturen, og forholdene setter en helt egen smak på avlingen. Det stemmer: flere vekster dyrket i Nord smaker annerledes! Men først, litt om jord i nord:

Spredte arealer og varierende jordkvalitet

Jord må ha enkelte kvaliteter for at jordbruksvekster skal vokse normalt. Jorda må være tilstrekkelig dyp slik at åker- og grasvekstene får utviklet tilfredsstillende rotsystemer. Åkervekster krever dypere jord enn grasvekster. Videre spiller det mye omtalte moldinnholdet inn. Høyt innhold av organisk materiale gir god jordkvalitet, og toppjorda bør ha mer moldinnhold enn jorda under. God dyrkingsjord kan videre ha ulik sammensetning, men den behøver egenskaper som gir god vannlagringsevne, slik at den ikke tørker så lett og ikke vaskes ut av mye nedbør, og den bør ikke være full av stein.

Det finnes absolutt god jord i Nord-Norge, men her er den er mer spredt og sjelden enn i de store jordbruksområdene. Ellers har mye av jorda høy andel av torvjord med dreneringsutfordringer, og i tillegg sørger klimaet for potensielle overvintringsskader. Dette gjør at det enkleste ofte er å dyrke grasvekster, som brukes til grovfôr. Gresset blir lagret i silo eller pakket i rundballer, og er viktig husdyrfôr. I Norge, hvor det er relativt lite dyrket mark men store beitearealer, er grovfôr en svært viktig ressurs. I Nord-Norge brukes en stor del av dyrkingsarealet grovfôrproduksjon, og mange kunne være glad for dette i sommer. Tørkesommeren på Østlandet satt stort press på bøndene lenger sør, og mange fikk hjelp av sine kollegaer i nord å fø dyra sine.

Økologisk drift Nord

En medstudent sperret nylig øynene opp på seminar, når hun fikk høre det foregikk økologisk drift nord for Trøndelag. Går det an da, med begrenset lys, store avstander og relativt kaldt klima? Jo da, det går fint, og selv jobbet jeg en sommer som avløser på en av disse gårdene. Gården er plassert midt i Nordland, og driften var spredt over flere eiendommer. Erfaringen min derfra var at til tross for store avstander, var gårdbrukerne fornøyd med driftsformen sin.

I Troms og Nordland finner vi flere økologiske gårder med gårdsutsalg, og hele landsdelen samarbeider om en pris som deles ut til slike som promoterer økologisk landbruk. Denne heter Nordnorsk økomatpris og deles ut av fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark. Prisen går til noen i landsdelen som «gjennom sitt arbeid eller sin bedrift har fokus på økologisk mat i landsdelen». Årets vinner offentliggjøres i løpet av april, så følg med om du vil ha noen å heie på!

Søtt i Nord

OK, tilbake til smaken av nord. Det er mange som lar seg fascinere av mat dyrket under midnattssola, og Nord-Norge har i det siste begynt å bruke termen «arktisk kvalitet» om noen av produktene dyrket her oppe. Men, hva menes med det? Forskere fra NIBIO forsøkte å komme til bunns i dette, og undersøkte studier og rapporter fra 70-tallet. Hovedfunnene er spennende: det viser seg at grønnsaker som er dyrket i et nordlig og kjølig klima ofte blir søtere og sprøere enn sine frender som er dyrket i et varmere klima. Merkverdig!

Smaksforskjellen skyldes ikke nødvendigvis mer sukker, men en reduksjon i bitterstoffer. Slik kommer søtsmaken tydeligere frem. Og det er ikke det hele: Nordlig dyrkede bær smaker annerledes enn sine sørlige slektninger, men her avhenger endringen av sort. Noen har mer sukker, andre har mer syrer: nordlige jordbær er søtere enn dem sørfra, mens arktiske solbær er ekstra syrlige. Som om ikke det var nok, kan man også påvise fargeforskjeller. Noen nordlige bær har en blekere farge, og gulrøttene er lysere enn vanlig på grunn av et litt lavere karoteninnhold. Nordlig brokkoli har en generelt jevnere grønnfarge enn ellers. Så der. Ulike forhold lager ulik mat, og Norge byr på stor variasjon! For så langt er vårt lange land.