Norsk matjord er gull verdt

Her er skattekartet som viser hvor den ligger!

Skrevet av den
Del denne siden

Forleden dag fikk jeg en ny hobby. Etter at jeg fant et detaljkart som viste jordkvalitet i Norge, har jeg brukt mer tid enn jeg vil innrømme på dette, men hvorfor ikke. God jord er forholdsvis sjelden, og det kan vel ikke skade med litt lokalkunnskap om underlaget?

Hvor er det mest god jord?

Vårt lange land har stor geografisk variasjon, og derfor varierer også dyrkningsmuligheter og tradisjon mye. Mye kan i prinsippet dyrkes over hele landet, men det finnes noen åpenbare klimatiske begrensninger. Det er også slik at matjorda er urettferdig fordelt utover landet, og de beste jordbruksområdene ligger på Østlandet, Jæren og i Trøndelag. Østlandet og Trøndelag var fra tidlig av sete for de fleste storgårdene, og fremdeles ligger mange store bruk her. Hvorfor? Rett og slett fordi klimaet og jordsmonnet et godt egnet for dyrking. En nylig trend har vært at matproduksjonen på Østlandet øker, mens trenden er motsatt i resten av landet. Sannsynligvis har dette skjedd på grunn av satsingen på de største gårdsbrukene: denne favoriserer bruk som har muligheten til å brette seg utover, og det er ikke like enkelt i trange daler eller mer karrige strøk.

Likevel er det ikke bare-bare å utvide landbruksarealene sine, selv nede i sørøst. Flere områder med god jordkvalitet ligger i områder som også har et vennlig klima og høy befolkningstetthet. De folkerike Oslo og Akershus har cirka 777.000 dekar fulldyrket jord, hvor det hovedsakelig dyrkes korn. Dette gjør at det relativt beskjedne området er den største kornprodusenten i landet. Østlandet har blitt et pressområde, hvor trykket på matjorda er stort.

Også andre steder ser vi et press på god jord. Vi trenger boliger og infrastruktur, og landbruksarealer blir omdisponert. Det er utfordrende å drive med arealplanlegging: det er mange hensyn å ta, og sterke interesser. Vi har mye plass, men lite matjord.

Matjorda er sjelden

Matjord er det fruktbare laget av jord og mold på åkrer og enger, altså jord med høyt innhold av mold. Jorda blir til over lang tid - det tar opptil tusen år å danne noen få centimeter matjord, og den er uerstattelig fordi den er grunnlaget for omtrent all plantedyrking og matproduksjon. Norge har ikke flust med matjord: kun tre prosent av landarealet er dyrket mark, og kun en tredel av dette er egnet for dyrking av matkorn. Sammenliknet med andre land er dette tallet svært lite, og faktisk har ingen EU-land lavere andel dyrket mark enn oss.

Derfor er det viktig å verne om matjorda vi har! Det er generelt politisk enighet om dette, men likevel blir mye god jord omdisponert. Det kan høres merkelig ut, siden Norges totale jordbruksareal har økt de siste årene – men dette har skjedd mens den beste jorda, hvor vi kan produsere korn, poteter og grønnsaker, har blitt redusert. Vi har dyrkingsreserver, men de fleste ubenyttede områdene tilgjengelige duger mest til å dyrke gress og korn til dyr. Av dette arealet er det kun to prosent som egner seg til å dyrke matkorn: dette arealet er mindre enn halvparten av Oslo kommune.

Hvor finner vi god matjord?

Den beste matjorda er hovedsakelig konsentrert i Trøndelag, på Østlandet og på Jæren. Ofte dreier det seg om marin leire: gammel havbunn som er kommet på tørt land etter landheving. Nesten en tredjedel av landets landbruk skjer her, på gammel havbunn. Og her kommer det fine kartet fra NIBIO inn. Dette har hovedfokus på områder på Østlandet, rundt Trondheimsfjorden og Jæren. Det finnes kart over jordsmonn, erosjonsrisiko, drenering og mye mer, men la oss ta en titt på jordsmonnkartet. Områdene er delt inn i tre grupper: områder med svært god jordkvalitet, god jordkvalitet og mindre god.

kart-nibio-matjord-skjermdump

Klikk på bildet for å gå til kartet. Foto: Skjermdump Nibio

Jordsmonnkartet er interessant for den nysgjerrige som vil sjekke ut sitt eget nabolag (jeg klarte ikke å holde meg og måtte umiddelbart spore opp alle steder jeg kom på), men det er først og fremst lagd for å brukes i utbyggingsprosjekter. Slike prosjekter kan ende rett over utmerket matjord, mens arealer med dårlig dyrkingspotensiale står tomme, like i nærheten. Derfor er det viktig at utbyggere og beslutningstakere vet hva de bygger på! Inndelingen på kartet er basert på jordegenskaper som er viktig for den agronomiske bruken av jorda, men også hellingsgrad. Kriteriene er delt opp slik:

Svært god jordkvalitet
Lettdrevne med gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet. Grøfting og vanning kan være nødvendig. Jordbruksareal i denne klassen har mindre enn 20 prosent helling.

God jordkvalitet
Jordbruksareal med begrenset vekstvalg og/eller areal med hellingsgrad mellom 20 og 33 prosent. Svært tørkeutsatt jord hører hjemme i denne klassen. Med gunstige klimaforhold og tilgang til vanningsanlegg kan denne jorda likevel være svært godt egnet til grønnsaksdyrking og andre tidligproduksjoner.

Mindre god jordkvalitet
Store begrensninger, enten i form av jordegenskaper som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis, eller grunnet bratt terreng (over 33 prosent helling). En stor del av arealene i denne klassen brukes som beite, noe de ofte er svært godt egnet til.

I kartet er disse områdene merket med rødt for svært godt, oransje for god og gult for mindre god kvalitet.

I dette kartet er svært god merket med rødt, god merket med oransje og mindre god jordkvalitet merket med gult. Dataene er fremskaffet gjennom kartlegging i felt, og det er overraskende morsomt å lete rundt i det. Nysgjerrig? Kartet er tilgjengelig for alle, og finnes her