Økobøndenes alternativer

En av de største forskjellene mellom økologisk og ordinær matproduksjon, er at det i økologisk drift ikke benyttes kjemisk-syntetiske midler. Hvorfor ikke, og hva brukes i stedet?

Skrevet av den
Del denne siden

Først: Plantevernmidler er stoffer som har til hensikt verne eller forebygge angrep av planteskadegjørere. Dette inkluderer alt fra sopp, dyr og ugress. I tillegg til disse, regnes også biologiske midler, og midler for for eksempel vekstregulering. En relativt stor paraply der, altså. I tillegg finnes midler med flere bruksområder: preparater som for eksempel både fungerer som gjødsel og plantevernmiddel. 

Mange tror at det i økologisk drift ikke er tillatt plantevernmidler i det hele tatt, men dette stemmer ikke. Imidlertid har de tillatte plantevernmidlene en naturlig opprinnelse, og kalles gjerne alternative plantemidler.

I følge SSB (2014) ble en tredjedel av alt jordbruksareal sprøytet. Av åpen åker, ble 94 prosent behandlet. Sprøyting er altså en nokså hverdagslig greie. Hva er det økobøndene gjør annerledes?
I økologisk landbruk står prinsippet om forebygging sterkt. Dette er selvfølgelig ikke unikt, ettersom flere av de ordinære plantevernmidlene også er forebyggende midler. Forebyggingsprinsippet i økologisk landbruk, betyr at produksjonen må legges opp slik at man eliminerer behovet for kjemisk-syntetiske plantevernmidler.

For å forebygge, brukes flere prinsipper som på mange måter kjennetegner økologisk drift:

-Bruk av arter eller sorter med stor konkurranseevne ovenfor skadegjørere og tilrettelegning for naturlige fiender. 

-Bruk av fiberduk.

-Vekstskifte. Man søker å alternere vekstene fra år til år. 

-Mekanisk bekjempelse av urgass: for eksempel pløying og harving. Termisk behandling foregår ved å brenne ugresset, eller rekkedamping. 

-Diverse tiltak for sterke planter: tilpasset gjødsling, god drenering, rett pH i jorda.

-Bruk av alternative plantevernmidler. 

Hvorfor ønsker ikke økobøndene å bruke kjemisk-syntetiske preparater?

Økologiprinsippet er mangefasettert. Under ligger et helseprinsipp, økologiprisnipp, rettferdighetsprinsipp, og et varsomhetsprinsipp. De fleste økobønder vil vise til alle fire når det kommer til kjemisk-syntetiske plantevernmidler. 
Når det kommer til forbrukerne, er det helseaspektet som oftest blir nevnt. De fleste har konkludert med at feltet enda ikke er godt nok dokumentert. Her viser man til føre var-prinsippet.

Hva med din egen hage?

Mattilsynets omsetningsstatistikk forteller oss at nordmenn i 2014 kjøpte 132,5 tonn sprøytemidler til hagene sine. Høres det mye ut? Vel, det er mindre enn året før, med sine 216,2 tonn. Derimot øker salget av dekkduk og bark. Man må ikke ha grønne fingre for å klare seg uten sprøytemidler i hagen, men litt tålmodighet kan komme godt med. Det er artig at stadig flere øver seg på alternative måter for ugressbekjempelse. Det er som oftest bare snakk om noen få kvadratmeter, så hvorfor ikke prøve seg på en sprøytefri hage? Man kan med fordel benytte seg av bøndenes metoder nevnt ovenfor, men i tillegg finnes andre mindre tiltak. Jeg kommer tilbake til dette senere, men her er noen tips for deg som allerede i februar drømmer om luking, nye planter og summende bier:

-Lei av bladlus? Ser den. Men visste du at de tidligste bladlusa tiltrekker seg andre nyttedyr som lever av lus? Tilstrekkelige mengder slike, kan redde rosebusken din uten insektsmidler.

-Tenk på forholdene i hagen før du velger planter. Planter som har et godt tilpasset miljø, blir naturlig nok sterkere og mer motstandsdyktige.

-Insektshotell! I tillegg til å forhåpentligvis tiltrekke seg bier, humler eller marihøner, ser de fine ut, dinglende i frukttrær eller festet på veggen.

-Luk og luk. Det lønner seg! Dekk til åpen jord.