Urbant landbruk – krever smarte løsninger og gir et sosialt aspekt.

Å dyrke sin egen mat i byen har vist seg å være veldig populært. NMBU tar trenden på alvor. Nå forsker de på smarte løsninger og det sosiale aspektet ved urbant landbruk.

Skrevet av den
Del denne siden

Professor Tine Hvoslef-Eide og forsker Beata Sirowy har hvert sitt ståsted for innovasjon innen urbant landbruk.
Trine er sammen med prosjektleder professor Petter Jensen i et stort EU-forskningsprosjekt om urbant landbruk; SiEUGreen. Beata og hennes prosjektgruppe har fått midler til et forskningsrådsprosjekt som skal undersøke det sosiale aspektet ved urbant landbruk.

Innenfor SiEUGreen så deltar 19 partnere i prosjektet; 14 i Europa og fem i Kina.  Hele konseptet har en kretsløpsbasert tankegang. De forsker på hvordan smarte løsninger knytter urbant landbruk sammen med vann-og avløp-systemer, avfallshåndtering og produksjon av energi.

- Vi må tenke nytt
- Vi søker og demonstrere hvordan teknologisk innovasjon og samfunnsinnovasjon i urbant landbruk kan ha en positiv innvirkning på samfunnet gjennom å bruke nye ressurseffektive landbruksteknikker i urbane og halv-urbane områder, sier Hvoslef-Eide.
Hun står i forsøksdrivhuset til Senter for klimaregulert planteforskning ved NMBU. Der står tomatplantene i hver sin type jord. Røde og gule tomater i torvjord og i kompostjord fra komposteringsfirmaet Lindum i Drammen.
- Vi kan ikke fortsette å bruke torvbasert jord framover; i dette forskningsprosjektet søker vi å finne ut hvordan tomatene vokser i en meitemarkkompost i forhold til torv. Det er viktig å teste ut dette i liten skala, og bidra til at Lindum får sine kompostblandinger så optimale som mulig, slik at profesjonelle og amatører begge kan bruke den til dyrking, forteller Hvoslef-Eide.

- Må tenke nytt når det gjelder vann
Hovedprosjektet til Norge og NMBU er involvering i utviklingen av det gamle sykehuset i Fredrikstad hvor to høyblokker skal bli leiligheter.
Her skal toalettavfall og kvernet organisk husholdningsavfall samles via et vakumsystem og ledes til en biogassreaktor.  Disse avfallsressursene blir omdannet til fast og flytende gjødsel, kompost og energi.
- Vi må også tenke nytt når det gjelder vann, vi kan ikke fortsette å bruke så mye vann i toaletter, for så å rense dette i den grad vi gjør i dag. I tillegg undersøker vi de samfunnsmessige sidene ved prosjektet; hvordan vil folk respondere og vil Mattilsynet godta at dette brukes til dyrkingsmedium for mat, påpeker Hvoslef-Eide.
Trine synes det er givende å være en del av et slikt tverrfaglig team.
- Ikke for å skremme, men ren historisk så var dette å kunne dyrke sin egen mat i byene sentralt for å overleve. Det er en beredskapsmessig trygghet i å kunne dyrke sin egen mat også.

Offentlige rom kan virke ekskluderende
Vi ser flere eksempel i Norge på urbant eller halvurbant landbruk. Losæter i Gamlebyen i Oslo, Andelslandbru i Ås og i Bærum.
I prosjektet Smag på Aarhus har  det vært veldig vellykket i forhold til integrering av innvandrere.

Det tverrfaglige prosjektet : Cultivating Public Spaces: urban agriculture as a basis for human flourishing and sustainability transition in Norwegian cities  skal forske på hvordan urbant landbruk kan bidra til bedre livskvalitet i norske byer og hvordan det kan integreres i det offentlige rom i Norge på en vellykket måte.
Prosjektet omfatter et bredt internasjonalt og tverrfaglig samarbeid mellom forskere, frivillige, organisasjoner og aktører fra privat og offentlig sektor.

- Vi ser at offentlige rom i dag har visse utfordringer. Det er ofte lagt opp for de ressurssterke. Det utelukker en del brukere.  Slik det legges opp kan det virke ekskluderende for noen og setter økonomiske begrensninger for bruk, sier Beata Sirowy.
Hun forteller at det er en stor del av befolkningen som bor alene i storbyene.
- Vi har blant annet en stor del av ensomme i byene. 58% av befolkningen bor alene i Stockholm, for noen av disse kan slike løsninger være gunstige.

Påvirker integrering og skaper møtearena
Hun mener at urbant landbruk hjelper til med inkluderingen.
- Det kom mange asylsøkere og flyktninger og her kan folk komme og gjøre noe positivt sammen uten at de behersker språket, sier Beata Sirowy. Det kan også virke som en møtearena på tvers av generasjoner og sosiale grupper.

På Grünerløkka i Oslo har de skapt et møtested i det offentlige rom.

Hun forteller at forskningsprosjektet kan hjelpe de som planlegger  og utvikler offentlige rom i fremtiden.
- Vi ønsker å utvikle et sette med policy anbefalinger for urbant landbruk i Norge. Vi skal også utvikle en visjon for urbant landbruk i norske byer og foreslå en handlingsplan for endring. Vi ser også på landskapsarkitektur og foreslår innovative løsninger designløsninger for integrering av urbant landbruk i byrommene. I tillegg skal vi utvikle en app for norske urbane bønder. Vi tror på muligheten til å gi tilgang til det grønne, inkluderende offentlige rom.

Les mer om SiEUGreen her

Les mer om det tverrfaglige prosjektet

okologisk-folk-urban-farming-grunerlokka02
På Schousss plass på Grünerløkka finner du folk som samles om plantene.