Matsvinn

Hva kan vi gjøre, her hjemme og i det små?

Skrevet av den
Del denne siden

Matsvinn er noe av det mest meningsløse vi ser. Lokalt er det trist, globalt er det en katastrofe. Men hva kan vi gjøre, her hjemme og i det små?

Det er mange årsaker til matsvinn, og vi skal ikke gå inn på alle her. For epler, kan det hele starte før frukten er høstet. En tidlig frostnatt, og vips: eplene får slips. Slipset, eller froststripen, har ingenting å si for spisekvaliteten. Jeg har en bekjent som er eplebonde, og en gang fortalte hun meg hvordan inntekten plutselig kunne falle med gradestokken. Grossisten ønsket ikke epler med froststriper. Frostnatta gjorde dem ubrukelige.

Frukt og grønt med uregelmessigheter når sjelden fruktdisken. Likevel fortsetter utvelgelsen der. Butikken luker ut, og vi fortsetter avvisningen når vi handler. I følge Tommy Ose, gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø, kaster vi en fjerdedel av maten vi kjøper. Ose forsker på matavfall, og har studert ulike husholdninger. Hittil har han kommet med noen konkrete observasjoner:

- Vi tror vi kaster lite, men vi kaster litt og litt, og merker ikke at totalen er høy.

- De eldste kaster minst, småbarnsfamilier kaster mest.

Hva forteller dette oss? Jeg har spurt litt rundt, og de fleste medgir at de kaster mer mat enn de helst skulle sett, og at det er tid, vaner og prioriteringer som utløser det hele. Jeg kjenner meg igjen.

Men det er noen tar grep. De fem siste årene har mengden mat som blir kastet sunket fra 33 til 26 prosent. Hvorfor vet vi ikke for sikkert. Det som likevel er sikkert er at bevisstheten rundt matsvinn har økt. I Europa finnes flere initiativer som tar vare på mat med skjønnhetsfeil. Da jeg besøkte Tyskland forleden, kom jeg for eksempel over produktene som kalles ”Wunderlinge” – underlig – dette er rimelige varer med små skjønnhetsfeil og liknende. Bunnpris har lansert sin ”Snål frukt”- kampanje, og stadig kommer det opp nye tiltak for å minske svinn: det være seg på produsent, grossist – eller forbrukernivå. Vi kan alle gjøre vårt for i minke svinnet: både ved å kaste mindre og bli bevisst på våre egne vaner, men også ved å støtte opp om dem som vet å utnytte ressurser som ellers ikke ville bli benyttet. Ansvaret ligger hos alle, og mange peker på at det er store systemiske feil.

 

Likevel er det litt av hvert du kan gjøre som forbruker:

- Vi tar det kjedelige først: planlegg innkjøp og lag handlelister. Gammelt nytt, men det funker!

- Skriv en kastelogg! Dette tipset fikk jeg av en bonde som hevdet det ville være en øyeåpner for alle som prøvde det. Stemmer det, jeg kunne spart både penger og miljø, hadde jeg planlagt annerledes: da jeg leste kasteloggen etter en ukes loggføring, hadde jeg kvittet meg med mat tilsvarende en dagsrasjon. Ikke kult. Men – i loggen skriver jeg også hvorfor jeg kaster, og dette har gjort det enklere å planlegge.

- Ikke stol på datomerkinga alene: sjekk selv! De fleste matvarer kan trygt sjekkes ut selv om man har passert ”best før” –datoen.

- Bor du alene? Del brødet, pakka med kjøttdeig, hva som helst – og frys det. Det er rimelig å kjøpe i store kvanta, men det er lite poeng i å gjøre det dersom ikke alt blir spist.

- Hold kjøleskapet ryddig! Enda en enkel løsning: men det er gull verd å vite hva man har.

- Oppbevar maten riktig, og avkjøl eller frys restene kjapt.

- Støtt opp om tiltak som utnytter ”den rare maten” – mitt nyeste

bekjentskap er Innigo, som juicer frukt med skjønnhetsfeil.