Poteter er som poteten – de kan brukes til alt

Mange potetsorter dyrkes økologisk, og etterspørselen er stor.

Skrevet av Økologisk Norge den
Del denne siden

Poteter er så bra! Da poteten kom til Norge på 1700-tallet hadde det enorm betydning, og poteten ble i løpet av kort tid en av våre viktigste planter. Fortsatt er den en av våre mest dyrkede og spiste grønnsaker. Norske poteter er noe av det mest miljøvennlige og sunne vi kan spise: de har små klimaavtrykk, er kalorifattige men mettende, og inneholder nært sagt alle nødvendige og sunne næringsstoffer som kroppen trenger. Og så er de jo poteter, da. De kan brukes til det meste.

Poteter dyrkes mange steder i Norge, men en av de største potetregionene er kanskje Hedmark, som har drøyt 38 prosent av landets potetproduksjon. De største økologiske potetregionene er Trøndelag, Hedmark, Vestfold og Oppland. Norske, økologiske poteter er populære: de blir ofte utsolgt, og det sies at det er dyrkningsunderskudd på dem. Av økologiske grønnsaker dyrkes mest gulrot, løk og kålrot. Det dyrkes færre poteter, men etterspørselen er her, og såfremt de ikke er utsolgt, blir de distribuert landet over. De fås i flere sorter: Troll er den absolutt mest brukte potetsorten i økologisk drift, men også Arielle, Solist, Folva, Odinia og Asterix er til stede, med fler. Når det kommer til sorter, velges gjerne dem som er motstandsdyktige mot tørråte, potetens verste fiende, eller tidlige sorter som sikrer en god avling før tørråtesoppen kommer og ødelegger potetriset.

Klima og jordsmonn har altså en del å si i potetdyrkingen. Vekstsesongen er kort, og det dyrkes mest økologiske poteter i de store, sørøstlige jordbruksregionene. Men, ikke tro at disse er de eneste stedene som produserer økologiske poteter. Selv har jeg travet rundt i en økologisk potetåker i Tromsø, og det finnes produsenter «overalt». De er bare ikke like konsentrert som på Østlandet.

Poteter kan vokse i mange slags jord. Helst skal jorda være næringsrik og luftig, og stiv leirjord og tett siltjord teller negativt. Bønder som driver økologisk, har ikke de samme mulighetene for å sette inn tiltak mot skadegjørere som dem som driver konvensjonell drift. Men, poteter passer fint inn i økologisk landbruk fordi flere av metodene herfra er spesielt fordelaktige i potetdyrking. Ta for eksempel vekstskifte: vekstskifte kan redusere jordsmitte av en rekke potetsykdommer. På grunn av hvilesporer i jorda, bør det gå minst fem år mellom hver gang samme skifte brukes for potet. For økologiske bønder er vekstskifte og riktig sortsvalg alfa og omega i potetdyrkinga. I mellomtiden kan man dyrke andre grønnsaker: potet er for eksempel en fin forkultur for løk og gulrot.

 

Endrer smak etter område

Poteter endrer smak etter dyrkingsområde. I følge fagfolket sitter smaken i tørrstoffet – det som blir igjen når vannet er fjernet. Det sies at tørrstoff gir en kvalitetsrangering for poteter: jo høyere innhold av tørrstoff, jo mer smak. Potetene får også en mer melen konsistens. Her har jeg lyst til å skyte inn at mer smak ikke nødvendigvis betyr bedre smak, for vi ser jo etter ulike ting når vi velger poteter. Men det er morsomt å se sammenhengen mellom jordsmonn og smak.

Eldrid Lein Molteberg er forsker ved NIBIO, og har studert dette. – Det er en rekke faktorer som påvirker tørrstoffinnhold, forteller hun. – Sort og dyrkningsteknikk spiller inn, og når det kommer til naturgitte dyrkingsforhold er både jordtype og temperatur viktig. I forsøk har vi funnet i gjennomsnitt 1.5 prosent høyere tørrstoffinnhold i lettleire enn i silt- og sandjord. Andre forhold som er typisk i områder som disponerer for høyt tørrstoff, er relativt varm jord og et høyt naturlig innhold næringsstoffer og organisk materiale.

Ganske fint, ikke sant? Slike funn kan knyttes opp til terroir: sammenhengen mellom dyrkingsforhold og smak. Begrepet blir oftest brukt i vindyrking, men det er ikke irrelevant i andre sammenhenger, heller. Slik som helning, sol og jord påvirker vindruer, vil ulike forhold også påvirke smaken på annen mat som vokser – som for eksempel poteter.

Har du en potetdyrker i magen?

Poteter er morsomme å dyrke! Barn synes potetdyrking er helt vilt, og det skjønner jeg godt: de driver jo praktisk talt med underjordisk kloning. Har du lyst til å prøve? Begynn med forberedelsene på våren: vil du dyrke noen få poteter i krukke, eller sette av plass i hagen og forhåpentligvis bli selvforsynt? Om du velger sistnevnte, bør du begynne å planlegge vekstskifte. Uansett behøver du settepoteter, og disse kan settes fra mai, litt avhengig av hvor du bor. Kjøp potetene i tide, og la dem få litt sol og utvikle groer. Her er det viktig å merke seg at det ikke er gunstig å sette matpoteter i jorda. De kan se friske ut, men inneholde smitte likevel. Mattilsynet anbefaler at også hobbydyrkere bruker godkjente settepoteter.

Når det er en stabil temperatur på over fem pluss, det på tide for settepotetene å gå under jorda. Stapp dem i et bed, sekk, potte eller andre beholdere du har trua på (tips! Ikke bruk for liten beholder, benytt en på rundt femten liter eller mer). Kugjødselkompost, hønsegjødsel og grisemøkk er alle egnet som gjødsel, men bruk mindre hønsegjødsel og grisemøkk enn gjødsel fra storfe. Potetene behøver heller ikke mye næring: gjødsler du i begynnelsen bør det holde. Etter hvert vil det forhåpentligvis dukke opp potetplanter, og relativt raskt må du hyppe dem. Dette innebærer å samle jord opp rundt planta, og slik hindrer du at de nye potetene blir utsatt for sollys. Som økologisk hobbybonde må du passe opp for tørråte: dette sees som brune flekker på bladene. Om du oppdager tørråte, må angrepet ris slås av og fjernes.

Etter hvert kommer vi til den beste delen: å sjekke potetene! Disse ligger jo relativt grunt, og tåler at man graver seg ned for å spionere. Når man velger å høste bestemmer du selv: liker du små nypoteter, eller ønsker du mer potet for pengene?

Her og her er grundigere veiledere til deg som vil dyrke økologiske poteter.

Og! Du må jo ikke dyrke maten din selv, heller. Dersom du er nysgjerrig på hvor du kan finne økologiske poteter og andre produkter, gårdsutsalg og liknende når deg, anbefaler jeg Økologisk Norge sin oversikt, og den kan sees her