Plantenes hemmelige hjelper

Din favorittplante eller yndlingstre er sannsynligvis koblet sammen med en sopp.

Skrevet av den
Del denne siden

Jeg har tidligere skrevet om samarbeidet mellom orkideer og såkalt sopprot, også kalt mykorrhiza. Orkideer er underlige skapninger, og orkidéfrø kan ikke spire uten å samarbeide med en sopprot. Men det er ikke bare orkideer som har slike samarbeidsprosjekter. Omtrent 90 prosent av alle planter har en hemmelig sopprot-venn. Eller kanskje ikke hemmelig, men i alle fall usynlig. Sopprota består av lange tråder, kalt hyfer, som vokser i et nettverk under jorda. Den kan ikke drive fotosyntese slik som plantene kan.

Plantene står på sin side over jorda og driver fotosyntese og produserer sukker. Dette sukkeret har sopprota veldig lyst på, så den bosetter seg på eller i planterøttene for å tappe sukker fra planta. I første omgang høres dette ut som et simpelt tyveri. Imidlertid synes plantene dette er helt greit, fordi de får like god hjelp tilbake. Planter tar også opp næringsstoffer fra jorda, men de er ikke kjempeflinke til dette. De tar opp stoffer som fosfor via røttene, og her kommer sopprota inn. Denne består som sagt av lange tråder som kan dekke store områder.

Når sopprota bor i planterøttene fungerer den som en forlengelse av røttene, og vips har plantene superlange røtter som kan suge opp mange ganger mer næring enn før. I tillegg beskytter soppene røttene mot parasitter. Mange planter kunne ikke levd i det hele tatt om de ikke fikk hjelp av sopprota. Dette er derfor et perfekt samarbeid, hvor både sopp og plante får noe de har veldig bruk for.  Det er en rettferdig byttehandel.

 

Et underjordisk kjempenett

Men som ikke dette var nok: det er mer som foregår under jordoverflaten. Siden planter ofte står tett og sopprot-hyfene strekker seg og reiser langt igjennom jorda, blir plantene koblet sammen gjennom sopprot-nettet. Slik blir plutselig hele skogen vevd sammen i et usynlig og underjordisk nett. Plantene kan merkelig nok «snakke sammen» gjennom denne forbindelsen. Når jeg skriver «snakke sammen» så gjør de jo ikke det – men det foregår mye forskning på området, og flere forskere tror plantene kan bruke sammenkoblingen til mye forskjellig. De kan spre skadelige stoffer gjennom nettverket dersom de er truet, og slik også hjelpe naboen. På en annen side kan de sannsynligvis også stjele fra naboen. For selv om dette høres ut som et rørende samarbeidsprosjekt, gjør både plante og sopp stort sett det som er best for seg.

Sopprotsystemet er vanskelig å bli klok på. Hyfene er små og tynne, og de kan koble seg på flere planter samtidig og på andre sopproter. Det kan være vanskelig å se hvor en slutter og en ny begynner. Derfor kan én plante være koblet på en hel skog! Slik kan man si at skogen på en måte er én stor, levende organisme. Vi kan vanligvis ikke se sopprota, siden trådene er så små. Men noen deler kan man se den. Av og til sender sopprota opp en kropp – en sopp! Kantareller er for eksempel en sopprot-kropp. Kantarell samarbeider spesifikt med trær, og liker seg godt i gran – og bjørkeskog. Den danner sopprot-samarbeid med flere ulike trær. Slike eksempler forteller oss at sopprot-nettverk er noe vi vil ha. Det er ikke så mye vi kan gjøre for slike samarbeid i skogen – plantene og soppene ordner seg stort sett selv. Men når det kommer til landbruket, har vi mer makt.

 

Sopprot trives i økologisk landbruk

Sopprot liker seg der hvor det vokser flere planter, og ikke bare én sort. Den utvikler seg bra i jord som har blitt gjødslet med husdyrgjødsel, men den er ikke så glad i kunstgjødsel. Det skyldes at kunstgjødsel er lettoppløslig: den løses fort opp i jorda, slik at plantene som vokser der, får mye næring på kort tid. Dette er negativt for dannelsen av sopprot. Videre er ikke sopprota så begeistret for pløying, men det er kanskje ikke så rart. I flerårige kulturer og såkalt permakultur får den produsere hyfenettverk og være i fred, og det er stort sett det eneste den ønsker seg. Sopprot er underlige organismer. Tenk å være så viktig, men så ukjent? Men som sagt, den er synlig av og til. Så neste gang du ser en sopp stikke opp av bakken: husk at den er bare toppen av isfjellet.